«Uheill me smeill»

Ombord i Tomma satt kaptein Vollan og matros Bergesen og spiste i salongen. Like før

vaktskiftet ankom båten Sandvær. På brua stod styrmann Tysnes og en matros. De var lite

kjent med båten og når de er faretruende nært kaia sier matrosen at de må slå inn hendlene,

men det var allerede for sent. Båten ble kastet inn mot kaiet og ut igjen, og forbi en båt som

lå foran. Kaptein Vollan sitter med gaffelen i handa og ser at kaipåler spretter forbi

salongvinduet og skriker ut «Ke i hælvete e det hær førr nokka?». Når de endelig har lagt stilt

ved kaia kommenterer ekspeditøren på Sandvær tørt: «Dokk kom hardt åt».

Båten kom uskadd fra det – det var værre med kaianlegget. Men det sier vel noe om at med

farten man opererte med i de dager var ikke konsekvensene av slike uhell så store som de er i

dag.

Fortalt av Odd Bergesen og Kjell Tysnes, ført i penn av Lillian B. Tønder.

Odd Bergesen mønstret på flåten den 18.05.1955. Han tjenestegjorde som matros i 19 år før

han overtok som restauratør, som ble hans yrke de neste 19 år, til han mønstret av i 1992 etter

38 år i selskapet.

Kjell Tysnes mønstret på flåten i 1962 og var styrmann de 6-8 første årene. Deretter mønstret

han som skipper, og skipper ble hans yrke til han mønstret av i 1991 etter 30 år i selskapet.

Minnene er mange og historiene også, de fleste er morsomme på grunn av dialekten og den

Nord-norske humor. Jeg har forsøkt å forklare historiene slik at de som mangler vår dialekt

kan ta poengene. Alle historiene er sanne.

Det var mange ”originale” personer rundt i landet i veldig, veldig gamle dager, følgelig også

noen i Det Helgelandske Dampskibsselskab.

Man kan trygt si at en av dem var kaptein Falk.